Engelsk i det norske språket

Jeans, fastfood, media, walkman. Alle er ord vi bruker til vanlig, og som er tatt fra det engelske språket. Det norske språket begynte å bli påvirket av Engelsk etter 2. verdenskrig, og etter hvert som tiden går får vi flere og flere låneord. Den største påvirkningen for å få engelske ord inn i det norske språket i det siste er media. De bruker engelske ord og uttrykk stadig vekk. Det er også veldig mange produkter som kommer til Norge, hvor navnet ikke fornorskes, men at det beholder sitt opprinnelige navn. For eksempel discman, harddisk og back up, vi kunne lett ha funnet på noen norske ord til dem, men vi velger å beholde det engelske.

Vi omgir oss med det engelske språket, og da er det vanskelig å ikke bli påvirket. Når en ser en film på kino, er det stor sannsynlighet for at det er en engelsk film. Spesielt ungdommer hører mye på musikk, og jeg vil tro at ca 90% av musikken de hører på er på engelsk. Engelskundervisning på norske skoler starter også veldig tidlig. Da er det lett å begynne å blande litt norsk og engelsk etter hvert.

Som en konklusjon, finnes det ikke et enkelt svar på hvordan engelsk språk påvirker norsk språk. Hver dag blir vi påvirket av forskjellige grunner, enten det er medier, venner, skole eller jobb. Engelske ord vil nok alltid ha en stor påvirkningskraft på et relativt lite språk, som norsk. Ny teknologi har gjort verden mindre. Norske medier har lettere for å kommunisere med utenlandske medier, og derfor få innblikk i utenlandske nyheter. Det er ikke lengre for gitt at man må studere i Norge, eller jobbe her. At norsk som språk en gang vil forsvinne tror jeg personlig ikke, men det er skremmende å tenke på at det i fremtiden kan være et annerledes norsk språk enn det norske språket vi snakker i dag