bokmål til nynorsk

Eg synes at blogg er ein god idé fordi da har du ein veldig god oversikt over det du har gjort. Det er også lett å føle at arbeidet du gjør ikkje har så mykje å si kvis du bare leverer det inn til læraren og ingen andre får sjå det, men når ein skriv det inn på bloggen kan ein sjølv ordne på det og fleire kan lese det. Det er også gøy med blogg fordi da kan du pynte litt og gjere det fint.

Eg synes det kan hjelpe på fordypningsoppgåvene fordi da kan ein holde seg litt oppdatert og andre kan kommentere og komme med innspel, det er også fint å få karakter fordi dette er eit arbeid ein legg mykje vekt på og da er det fint med ein vurdering.

Facebook på nynorsk?! Læraren har blitt gal…eller?

Nei, læraren vår er ikkje gal. Dette var berre ein morosam oppgåve for å få elevane til å skrive nynorsk. Dette gjorde at vi syntes det var veldig gøy og gjorde det vi skulle med ein liten latter. Eg fekk mange spørsmål om kvifor eg plutselig begynte å skrive nynorsk til venane mine på facebook og eg svarte at det var fordi læraren min sa at eg skulle gjøre det. Dei fleste trudde ikkje på meg fordi ingen av oss har noen gang fått lov av læraren til å være på facebook før. Så fortalte eg at det var ikkje berre eg som skulle gjøre det, men heile klassen. Da begynte folk og tro meg. Så eg må berre si at dette var en veldig spennande og morosam oppgåve.

fra bokmål til nynorsk

Med ein gong eg leste diktet fikk eg ein kjnsle av at dette diktet er skreve til ein person som diktaren bryr seg om, eventuelt ein kjærast elle noe lignende.
At forfattaren prøvde å gi denne personen håp i livet, noe å se frem til.


Dette diktet inneheld ein del retoriske spørsmål for eksempel "Kor mange ord har vi om å halde ut? Når bruker vi dei? Kor bruker vi dei?"
Dette gir diktet ein veldig spesiell effekt. Diktet handlar om noe ein sjelden tenkjer over, det får ein til å tenkje, og innser antageligvis at
forfattaren har rett.


Dette kan vere med på å skape etos, fordi forfatteren skaper tillit ved å vise at han har rett. Det er kun noen få setningar i dette diktet,
likevel får det ein til å tenkje. Eit anna virkemiddel som også fremhevar poenget er linjedelingane og korleis strofane er inndelt.
I den eine strofen er han ganske tilbakelent, samtidig som han i dei andre henvender seg direkte til leseren for å prøve å påvirke ham eller henne.
Sånn går det for alle dei fire strofane. Det er dermed patos og logos om kvarandre.


Forfattaren er Tore Elias Hoel, diktet er frå diktsamlinga, Å fange ein hval og den er skrevet i 1979. Hoel har skreve mykkje ungdomsromanar dei siste årane,
dei er ofte Veldeg korte som ofte inneheld kaosfølelse, sorg og savn. Diktet, "Ord om å halde ut" er også preget av dette.


link:
http://piinna.blogspot.com/2010/01/ord-om-holde-ut.html

Modernisme og Modernitet

Denne uken har vi om Modernisme og modernitet i Norsken og i den forbindelse skal jeg prøve å forklare forskjellene på disse to begrepene. Det er ganske vanskelig å definere disse begrepene og ikke minst skille de fra hverandre, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

Modernisme er betegnelsen på en mengde ulike bevegelsene som ble startet under de store endringene på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Modernisme legger vekt på menneskene sine muligheter og evner til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser. Modernismen skal fange nåtiden og forandringen.

Modernitet er et begrep som kommer fra vesten. Hvis en ser på begrepet i et veldig vidt perspektiv kan det være synonym for kapitalismen, industrialisering, kommunikasjonssamfunnet. Begrepet er basert på rasjonelle vitenskapelige prinsipper, individuelle rettigheter og etablerte politiske systemer.


Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
http://sv.wikipedia.org/wiki/Modernitet

Ord om å holde ut

Med en gang jeg leste diktet tenkte jeg at dette diktet er skrevet til en person dikteren bryr seg om eventuelt en kjæreste eller noe lignende. At forfatteren prøvde å gi denne personen håp i livet, noe å se frem til.

Dette diktet består av en del retoriske spørsmål for eksempel «Hvor mange ord har vi om å holde ut? Når bruker vi dem? Hvor bruker vi dem?» Dette gir diktet en veldig spesiell effekt. Diktet handler om noe en sjelden tenker over, det får en til å tenke, og innser antageligvis at forfatteren har rett. Dette kan være med på å skape etos, fordi forfatteren skaper tillit ved å vise at han har rett. Det kun noen få setninger i dette diktet, allikevel får det deg til å tenke. Et annet virkemiddel som også fremhever poenget, er linjedelingene og hvordan strofene er inndelt. I den ene strofen er han ganske tilbakelent, mens i det andre henvender han seg direkte til leseren for å prøve å påvirke ham eller henne. Sånn går det for alle de fire strofene. Det er altså patos og logos om hverandre.

Forfatteren er Tore Elias Hoel, diktet er fra diktsamlinga Å fange en hval og er skrevet i 1979. Hoel har skrevet mye ungdomsromaner de siste årene, veldig korte som ofte inneholder kaosfølelse, sorg og savn. Diktet, ”Ord om å holde ut” er også preget av dette.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel

sjanger

Jeg har valgt å skrive Novelle på bokmål. Jeg føler meg trygg på å skrive novelle fordi det er en veldig grei oppbygging. Det er også en type tekst jeg er veldig glad i å skrive og som jeg er vant til.

Jeg har valgt artikkel på Nynorsk. Dette er fordi det er en veldig grei oppsetning av teksten der det er vanskelig å skrive på en feil måte. Jeg har alltid likt å skrive artikler, det er derfor jeg velger dette.

todelt tentamen

Jeg synes dette har vært veldig nyttig, det er fordi da får en litt tid til å tenke over hva en skriver. Det er også veldig greit å få tilbakemelding fordi første gang en skriver er det vanskelig å få med seg alt som skal være med, og da få tilbakemelding på dette er veldig greit. Hvis en har bommet totalt på oppgaven, er det også veldig fint å få beskjed om det istedenfor stryk.

Jeg endret tekstene mine en del, men mest nynorsk teksten fordi den hadde jeg ikke kommet så godt i gang med, men da jeg skulle skrive andre utkastet hadde jeg en start og det gjorde det mye lettere å fortsette. Med bokmålsteksten følte jeg meg ganske ferdig, men jeg la til litt av mine egne synspunkter og rettet på en del setninger.