Jeans, fastfood, media, walkman. Alle er ord vi bruker til vanlig, og som er tatt fra det engelske språket. Det norske språket begynte å bli påvirket av Engelsk etter 2. verdenskrig, og etter hvert som tiden går får vi flere og flere låneord. Den største påvirkningen for å få engelske ord inn i det norske språket i det siste er media. De bruker engelske ord og uttrykk stadig vekk. Det er også veldig mange produkter som kommer til Norge, hvor navnet ikke fornorskes, men at det beholder sitt opprinnelige navn. For eksempel discman, harddisk og back up, vi kunne lett ha funnet på noen norske ord til dem, men vi velger å beholde det engelske.
Vi omgir oss med det engelske språket, og da er det vanskelig å ikke bli påvirket. Når en ser en film på kino, er det stor sannsynlighet for at det er en engelsk film. Spesielt ungdommer hører mye på musikk, og jeg vil tro at ca 90% av musikken de hører på er på engelsk. Engelskundervisning på norske skoler starter også veldig tidlig. Da er det lett å begynne å blande litt norsk og engelsk etter hvert.
Som en konklusjon, finnes det ikke et enkelt svar på hvordan engelsk språk påvirker norsk språk. Hver dag blir vi påvirket av forskjellige grunner, enten det er medier, venner, skole eller jobb. Engelske ord vil nok alltid ha en stor påvirkningskraft på et relativt lite språk, som norsk. Ny teknologi har gjort verden mindre. Norske medier har lettere for å kommunisere med utenlandske medier, og derfor få innblikk i utenlandske nyheter. Det er ikke lengre for gitt at man må studere i Norge, eller jobbe her. At norsk som språk en gang vil forsvinne tror jeg personlig ikke, men det er skremmende å tenke på at det i fremtiden kan være et annerledes norsk språk enn det norske språket vi snakker i dag
mandag 30. november 2009
onsdag 25. november 2009
Å miste noen…
Jeg tenkte lenge før jeg fant ut hva jeg skulle skrive om.
Å miste noen, jeg tror det er det verste som kan skje et menneske. Når du oppdager at en som har stått deg nær, ikke er der lenger. Personen er rett og slett borte for alltid, og du får aldri sjansen til å snakke med eller klemme personen igjen, aldri. Jeg har selv opplevd dette for ikke så lenge siden, jeg husker da jeg fikk vite det som om det var i går, og hele situasjonen gjentar seg og gjentar seg oppe i hodet mitt. Å vite at noen er død, er den verste beskjeden du noen gang kan få. Akkurat denne beskjeden fikk jeg vite på jobb. Onkelen min ringte meg og fortalte det. I går var alt som før, du smilte.. I dag, er du borte, borte. At ting skal skje så fort, at mennesker skal bli så fort revet vekk. Det er ikke mulig å forstå, det kom som et sjokk som enda ikke er over. Da jeg hørte det, ble alt tomt inne i meg, jeg klarte ikke tenke, jeg klarte ikke oppfatte noen ting, jeg bare sank inn i meg selv og nektet at det var sant. Jeg kan fortsatt ikke forstå det.
Det som ofte kan være vanskelig for mange å forstå er at sånne ting ikke går over så fort. At det tar tid. Når jeg tenker etter, så tror jeg folk forstår det, men det er lett å tro det blir bedre med tiden. Det blir det ikke, i mitt tilfelle blir det verre og verre. I starten prøvde jeg å presse følelsene vekk ved og konstant gjøre noe som fikk meg til å tenke på noe annet, men etter hvert som tiden gikk ble det vannskeligere. Jeg merker også at jeg forstår bedre og bedre hva som har skjedd og det er ekstremt vanskelig. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal forklare det fordi det ikke er mulig å tenke seg hvis en ikke har opplevd det. Det at en person du har vært så glad i, virkelig aldri kommer tilbake, du får aldri gitt henne en klem, snakket med henne eller se henne igjen, aldri. Aldri er et ord som sjelden brukes, eller hvis det brukes, så gjelder det veldig sjelden virkelig aldri. Men nå gjelder det, og det er mye å takle, aldri
Å miste noen, jeg tror det er det verste som kan skje et menneske. Når du oppdager at en som har stått deg nær, ikke er der lenger. Personen er rett og slett borte for alltid, og du får aldri sjansen til å snakke med eller klemme personen igjen, aldri. Jeg har selv opplevd dette for ikke så lenge siden, jeg husker da jeg fikk vite det som om det var i går, og hele situasjonen gjentar seg og gjentar seg oppe i hodet mitt. Å vite at noen er død, er den verste beskjeden du noen gang kan få. Akkurat denne beskjeden fikk jeg vite på jobb. Onkelen min ringte meg og fortalte det. I går var alt som før, du smilte.. I dag, er du borte, borte. At ting skal skje så fort, at mennesker skal bli så fort revet vekk. Det er ikke mulig å forstå, det kom som et sjokk som enda ikke er over. Da jeg hørte det, ble alt tomt inne i meg, jeg klarte ikke tenke, jeg klarte ikke oppfatte noen ting, jeg bare sank inn i meg selv og nektet at det var sant. Jeg kan fortsatt ikke forstå det.
Det som ofte kan være vanskelig for mange å forstå er at sånne ting ikke går over så fort. At det tar tid. Når jeg tenker etter, så tror jeg folk forstår det, men det er lett å tro det blir bedre med tiden. Det blir det ikke, i mitt tilfelle blir det verre og verre. I starten prøvde jeg å presse følelsene vekk ved og konstant gjøre noe som fikk meg til å tenke på noe annet, men etter hvert som tiden gikk ble det vannskeligere. Jeg merker også at jeg forstår bedre og bedre hva som har skjedd og det er ekstremt vanskelig. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal forklare det fordi det ikke er mulig å tenke seg hvis en ikke har opplevd det. Det at en person du har vært så glad i, virkelig aldri kommer tilbake, du får aldri gitt henne en klem, snakket med henne eller se henne igjen, aldri. Aldri er et ord som sjelden brukes, eller hvis det brukes, så gjelder det veldig sjelden virkelig aldri. Men nå gjelder det, og det er mye å takle, aldri
fredag 13. november 2009
wikijobbingen
Jeg synes Wikijobbingen har vært en bra ressurs, det er greit å følge med på og veldig lærerrikt. Det eneste som er negativt med det er at jeg synes det er ganske vanskelig å forstå hvordan jeg skal gjøre noen av de forskellige tingene. Det er ikke heller så lett å holde seg oppdatert hele tiden, når jeg ikke helt skjønner hvilke linker jeg skal trykke på, men hadde vi tatt litt mer gjennomgang med dette hadde det nok blitt lettere.
Det moderne prosjektet
Det moderne prosjektet er en betegnelse på et prosjekt som har foregått i vesten siden 1500 - 1600 tallet. Dette har bidratt til å forme en helt ny tenkemåte. Det moderne prosjekt kan karakteriseres ved følgende stikkord: Troen på sannheten og metoden, troen på siste-instanser, troen på avsløringsstrategien, troen på framskrittet og troen på friheten. (http://209.85.129.132/search?q=cache:ey3-9jbWWr4J:www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm+det+moderne+prosjektet&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no)
Troen på sannheten og metoden: Habermas mente at en kunne tro på sannheten fordi det fantes en metode som kunne skille sannhet fra løgn. Det var ved å bruke argumentasjon, til slutt ville det seirende argumentet vinne, og det var sannheten
Troen på siste-instanser: Det moderne prosjektet er bygget opp på at det finnes en basis. Sansene er en basis, mente Locke. Han sa også at bare det vi kan erfare gjennom sansene danner basis for sikker kunnskap. En kan også stole på fornuften for å danne en basis.
Troen på avsløringsstrategien: her er det meningen at en skal fjerne overtro, fordommer og det som er falskt for å finne sannheten. Det er meningen at en skal fjerne alt som ikke har med sannheten å gjøre
Troen på framskrittet: troen på fremtiden, utviklingen og vekst. Dette kom fram ved opplysningstiden og det var da en begynte å skjønne at en kunne koble opptimisme med fremtiden.
Troen på friheten: dette trådde i kraft under romantikken, hvor en fikk mer frihet til å ta sine egne valg. Marx var veldig opptatt av dette.
Så det moderne prosjektet er preget av at en skal se fremover og tenke positivt på fremtiden.
Troen på sannheten og metoden: Habermas mente at en kunne tro på sannheten fordi det fantes en metode som kunne skille sannhet fra løgn. Det var ved å bruke argumentasjon, til slutt ville det seirende argumentet vinne, og det var sannheten
Troen på siste-instanser: Det moderne prosjektet er bygget opp på at det finnes en basis. Sansene er en basis, mente Locke. Han sa også at bare det vi kan erfare gjennom sansene danner basis for sikker kunnskap. En kan også stole på fornuften for å danne en basis.
Troen på avsløringsstrategien: her er det meningen at en skal fjerne overtro, fordommer og det som er falskt for å finne sannheten. Det er meningen at en skal fjerne alt som ikke har med sannheten å gjøre
Troen på framskrittet: troen på fremtiden, utviklingen og vekst. Dette kom fram ved opplysningstiden og det var da en begynte å skjønne at en kunne koble opptimisme med fremtiden.
Troen på friheten: dette trådde i kraft under romantikken, hvor en fikk mer frihet til å ta sine egne valg. Marx var veldig opptatt av dette.
Så det moderne prosjektet er preget av at en skal se fremover og tenke positivt på fremtiden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
