onsdag 10. februar 2010

fra bokmål til nynorsk

Med ein gong eg leste diktet fikk eg ein kjnsle av at dette diktet er skreve til ein person som diktaren bryr seg om, eventuelt ein kjærast elle noe lignende.
At forfattaren prøvde å gi denne personen håp i livet, noe å se frem til.


Dette diktet inneheld ein del retoriske spørsmål for eksempel "Kor mange ord har vi om å halde ut? Når bruker vi dei? Kor bruker vi dei?"
Dette gir diktet ein veldig spesiell effekt. Diktet handlar om noe ein sjelden tenkjer over, det får ein til å tenkje, og innser antageligvis at
forfattaren har rett.


Dette kan vere med på å skape etos, fordi forfatteren skaper tillit ved å vise at han har rett. Det er kun noen få setningar i dette diktet,
likevel får det ein til å tenkje. Eit anna virkemiddel som også fremhevar poenget er linjedelingane og korleis strofane er inndelt.
I den eine strofen er han ganske tilbakelent, samtidig som han i dei andre henvender seg direkte til leseren for å prøve å påvirke ham eller henne.
Sånn går det for alle dei fire strofane. Det er dermed patos og logos om kvarandre.


Forfattaren er Tore Elias Hoel, diktet er frå diktsamlinga, Å fange ein hval og den er skrevet i 1979. Hoel har skreve mykkje ungdomsromanar dei siste årane,
dei er ofte Veldeg korte som ofte inneheld kaosfølelse, sorg og savn. Diktet, "Ord om å halde ut" er også preget av dette.


link:
http://piinna.blogspot.com/2010/01/ord-om-holde-ut.html