
Med en gang jeg leste diktet tenkte jeg at dette diktet er skrevet til en person dikteren bryr seg om eventuelt en kjæreste eller noe lignende. At forfatteren prøvde å gi denne personen håp i livet, noe å se frem til.
Dette diktet består av en del retoriske spørsmål for eksempel «Hvor mange ord har vi om å holde ut? Når bruker vi dem? Hvor bruker vi dem?» Dette gir diktet en veldig spesiell effekt. Diktet handler om noe en sjelden tenker over, det får en til å tenke, og innser antageligvis at forfatteren har rett. Dette kan være med på å skape etos, fordi forfatteren skaper tillit ved å vise at han har rett. Det kun noen få setninger i dette diktet, allikevel får det deg til å tenke. Et annet virkemiddel som også fremhever poenget, er linjedelingene og hvordan strofene er inndelt. I den ene strofen er han ganske tilbakelent, mens i det andre henvender han seg direkte til leseren for å prøve å påvirke ham eller henne. Sånn går det for alle de fire strofene. Det er altså patos og logos om hverandre.
Forfatteren er Tore Elias Hoel, diktet er fra diktsamlinga Å fange en hval og er skrevet i 1979. Hoel har skrevet mye ungdomsromaner de siste årene, veldig korte som ofte inneholder kaosfølelse, sorg og savn. Diktet, ”Ord om å holde ut” er også preget av dette.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel
1 kommentar:
Han er norsklæreren min :-)
Legg inn en kommentar