fra bokmål til nynorsk

Med ein gong eg leste diktet fikk eg ein kjnsle av at dette diktet er skreve til ein person som diktaren bryr seg om, eventuelt ein kjærast elle noe lignende.
At forfattaren prøvde å gi denne personen håp i livet, noe å se frem til.


Dette diktet inneheld ein del retoriske spørsmål for eksempel "Kor mange ord har vi om å halde ut? Når bruker vi dei? Kor bruker vi dei?"
Dette gir diktet ein veldig spesiell effekt. Diktet handlar om noe ein sjelden tenkjer over, det får ein til å tenkje, og innser antageligvis at
forfattaren har rett.


Dette kan vere med på å skape etos, fordi forfatteren skaper tillit ved å vise at han har rett. Det er kun noen få setningar i dette diktet,
likevel får det ein til å tenkje. Eit anna virkemiddel som også fremhevar poenget er linjedelingane og korleis strofane er inndelt.
I den eine strofen er han ganske tilbakelent, samtidig som han i dei andre henvender seg direkte til leseren for å prøve å påvirke ham eller henne.
Sånn går det for alle dei fire strofane. Det er dermed patos og logos om kvarandre.


Forfattaren er Tore Elias Hoel, diktet er frå diktsamlinga, Å fange ein hval og den er skrevet i 1979. Hoel har skreve mykkje ungdomsromanar dei siste årane,
dei er ofte Veldeg korte som ofte inneheld kaosfølelse, sorg og savn. Diktet, "Ord om å halde ut" er også preget av dette.


link:
http://piinna.blogspot.com/2010/01/ord-om-holde-ut.html

Modernisme og Modernitet

Denne uken har vi om Modernisme og modernitet i Norsken og i den forbindelse skal jeg prøve å forklare forskjellene på disse to begrepene. Det er ganske vanskelig å definere disse begrepene og ikke minst skille de fra hverandre, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

Modernisme er betegnelsen på en mengde ulike bevegelsene som ble startet under de store endringene på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Modernisme legger vekt på menneskene sine muligheter og evner til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser. Modernismen skal fange nåtiden og forandringen.

Modernitet er et begrep som kommer fra vesten. Hvis en ser på begrepet i et veldig vidt perspektiv kan det være synonym for kapitalismen, industrialisering, kommunikasjonssamfunnet. Begrepet er basert på rasjonelle vitenskapelige prinsipper, individuelle rettigheter og etablerte politiske systemer.


Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
http://sv.wikipedia.org/wiki/Modernitet

Ord om å holde ut

Med en gang jeg leste diktet tenkte jeg at dette diktet er skrevet til en person dikteren bryr seg om eventuelt en kjæreste eller noe lignende. At forfatteren prøvde å gi denne personen håp i livet, noe å se frem til.

Dette diktet består av en del retoriske spørsmål for eksempel «Hvor mange ord har vi om å holde ut? Når bruker vi dem? Hvor bruker vi dem?» Dette gir diktet en veldig spesiell effekt. Diktet handler om noe en sjelden tenker over, det får en til å tenke, og innser antageligvis at forfatteren har rett. Dette kan være med på å skape etos, fordi forfatteren skaper tillit ved å vise at han har rett. Det kun noen få setninger i dette diktet, allikevel får det deg til å tenke. Et annet virkemiddel som også fremhever poenget, er linjedelingene og hvordan strofene er inndelt. I den ene strofen er han ganske tilbakelent, mens i det andre henvender han seg direkte til leseren for å prøve å påvirke ham eller henne. Sånn går det for alle de fire strofene. Det er altså patos og logos om hverandre.

Forfatteren er Tore Elias Hoel, diktet er fra diktsamlinga Å fange en hval og er skrevet i 1979. Hoel har skrevet mye ungdomsromaner de siste årene, veldig korte som ofte inneholder kaosfølelse, sorg og savn. Diktet, ”Ord om å holde ut” er også preget av dette.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Elias_Hoel

sjanger

Jeg har valgt å skrive Novelle på bokmål. Jeg føler meg trygg på å skrive novelle fordi det er en veldig grei oppbygging. Det er også en type tekst jeg er veldig glad i å skrive og som jeg er vant til.

Jeg har valgt artikkel på Nynorsk. Dette er fordi det er en veldig grei oppsetning av teksten der det er vanskelig å skrive på en feil måte. Jeg har alltid likt å skrive artikler, det er derfor jeg velger dette.

todelt tentamen

Jeg synes dette har vært veldig nyttig, det er fordi da får en litt tid til å tenke over hva en skriver. Det er også veldig greit å få tilbakemelding fordi første gang en skriver er det vanskelig å få med seg alt som skal være med, og da få tilbakemelding på dette er veldig greit. Hvis en har bommet totalt på oppgaven, er det også veldig fint å få beskjed om det istedenfor stryk.

Jeg endret tekstene mine en del, men mest nynorsk teksten fordi den hadde jeg ikke kommet så godt i gang med, men da jeg skulle skrive andre utkastet hadde jeg en start og det gjorde det mye lettere å fortsette. Med bokmålsteksten følte jeg meg ganske ferdig, men jeg la til litt av mine egne synspunkter og rettet på en del setninger.

Engelsk i det norske språket

Jeans, fastfood, media, walkman. Alle er ord vi bruker til vanlig, og som er tatt fra det engelske språket. Det norske språket begynte å bli påvirket av Engelsk etter 2. verdenskrig, og etter hvert som tiden går får vi flere og flere låneord. Den største påvirkningen for å få engelske ord inn i det norske språket i det siste er media. De bruker engelske ord og uttrykk stadig vekk. Det er også veldig mange produkter som kommer til Norge, hvor navnet ikke fornorskes, men at det beholder sitt opprinnelige navn. For eksempel discman, harddisk og back up, vi kunne lett ha funnet på noen norske ord til dem, men vi velger å beholde det engelske.

Vi omgir oss med det engelske språket, og da er det vanskelig å ikke bli påvirket. Når en ser en film på kino, er det stor sannsynlighet for at det er en engelsk film. Spesielt ungdommer hører mye på musikk, og jeg vil tro at ca 90% av musikken de hører på er på engelsk. Engelskundervisning på norske skoler starter også veldig tidlig. Da er det lett å begynne å blande litt norsk og engelsk etter hvert.

Som en konklusjon, finnes det ikke et enkelt svar på hvordan engelsk språk påvirker norsk språk. Hver dag blir vi påvirket av forskjellige grunner, enten det er medier, venner, skole eller jobb. Engelske ord vil nok alltid ha en stor påvirkningskraft på et relativt lite språk, som norsk. Ny teknologi har gjort verden mindre. Norske medier har lettere for å kommunisere med utenlandske medier, og derfor få innblikk i utenlandske nyheter. Det er ikke lengre for gitt at man må studere i Norge, eller jobbe her. At norsk som språk en gang vil forsvinne tror jeg personlig ikke, men det er skremmende å tenke på at det i fremtiden kan være et annerledes norsk språk enn det norske språket vi snakker i dag

Å miste noen…

Jeg tenkte lenge før jeg fant ut hva jeg skulle skrive om.
Å miste noen, jeg tror det er det verste som kan skje et menneske. Når du oppdager at en som har stått deg nær, ikke er der lenger. Personen er rett og slett borte for alltid, og du får aldri sjansen til å snakke med eller klemme personen igjen, aldri. Jeg har selv opplevd dette for ikke så lenge siden, jeg husker da jeg fikk vite det som om det var i går, og hele situasjonen gjentar seg og gjentar seg oppe i hodet mitt. Å vite at noen er død, er den verste beskjeden du noen gang kan få. Akkurat denne beskjeden fikk jeg vite på jobb. Onkelen min ringte meg og fortalte det. I går var alt som før, du smilte.. I dag, er du borte, borte. At ting skal skje så fort, at mennesker skal bli så fort revet vekk. Det er ikke mulig å forstå, det kom som et sjokk som enda ikke er over. Da jeg hørte det, ble alt tomt inne i meg, jeg klarte ikke tenke, jeg klarte ikke oppfatte noen ting, jeg bare sank inn i meg selv og nektet at det var sant. Jeg kan fortsatt ikke forstå det.

Det som ofte kan være vanskelig for mange å forstå er at sånne ting ikke går over så fort. At det tar tid. Når jeg tenker etter, så tror jeg folk forstår det, men det er lett å tro det blir bedre med tiden. Det blir det ikke, i mitt tilfelle blir det verre og verre. I starten prøvde jeg å presse følelsene vekk ved og konstant gjøre noe som fikk meg til å tenke på noe annet, men etter hvert som tiden gikk ble det vannskeligere. Jeg merker også at jeg forstår bedre og bedre hva som har skjedd og det er ekstremt vanskelig. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal forklare det fordi det ikke er mulig å tenke seg hvis en ikke har opplevd det. Det at en person du har vært så glad i, virkelig aldri kommer tilbake, du får aldri gitt henne en klem, snakket med henne eller se henne igjen, aldri. Aldri er et ord som sjelden brukes, eller hvis det brukes, så gjelder det veldig sjelden virkelig aldri. Men nå gjelder det, og det er mye å takle, aldri